ROSER I TRØNDELAG
Av Rein Lae Solberg  (denne artikkelen stod i Adresseavisa på forsommeren 2000. Dessverre ble ikke hele artikkelen trykt i avisen. Her kommer hele artikkelen.)

Det er faktisk folk som ikke liker roser. Ikke mange, - og de behøver ikke å lese mer av denne artikkelen.

Det finnes roser som passer til alle klimasoner. Økende breddegrad og høyde over havet har dessverre en innvirkning på sortimentet. Roser er levende organismer som reagerer på frost, regn, sol, skygge og sommertemperaturer. Med noen unntak (f. eks Røros) er Midt-Norge og Trøndelag som resten av vår lange kyst velsignet med golfstrømmen som hindrer ekstrem vinterkulde. Det er gunstig for rosedyrking og positivt for utvalget av roser.

Mange rosedyrkere er for mye opphengt i klimasoner. "Nei den rosen passer ikke her i mitt klima" høres altfor ofte. Unntakene er de som prøver og får det til likevel. Mitt råd er at klimasonene kun er veiledende. Finner du en vakker, duftende rose, så prøv den. Som en kjent danske sa en gang: " Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser!" Og fristelser er det mange av i rosehagen; rosa, røde, hvite, gule, fylte og enkle, duftende og vakre!

"Tøffingene" finner vi i gruppen buskroser.

Her finner vi det største utvalget av hardføre roser. Rosene skal ikke dekkes på vinteren og vil trives godt dersom de får nok sol. Humusrik, dyp jord, ca 50 cm, le mot nordavinden og god drenering er en annen forutsetning for trivselen. Mange tåler kulde ned til –25C, dersom det er noe snø på bakken. De fleste er lette å dyrke og kan også trives i dårlig jord.

Et utvalg av de mest hardføre:

Fylt kanelrose, Rosa majalis ’plena’ (Jomfrurose)
Små karmosinrosa blomster med fin duft. Blomstrer før de andre rosene og i ca 3-4 uker. Høyden er ca 1 meter. Trives utmerket i Nord-Finland.

Darts ’Defender’, Rosa nitida. Halvfylte mørk rosa blomster med herlig duft. Busken har utbredt vekst, kan bli ca 1,2m høy med glansede grønne blader, fine høstfarger og nyper. Kniper du så vil den blomstre mer. Blomsterrik, med vedvarende blomstring dersom du kniper av blomstene (nypene) etter avblomstring. Et godt og bedre alternativ enn rugosasortene som brukes litt for mye i offentlige anlegg. Sorten er lett å stiklingsformere og kan brukes til en duftende hekk.

Poppius, Rosa pimpinellifolia. Rosen er svensk tøffing, laget rundt 1850. Rosa halvfylte mellomstore blomster i enorme mengder. Smått, bregnelignende løv og en buskete vekst til ca 2 meter, avhengig av klima. Rosen har ikke høydeskrekk og kan dyrkes 1000m over havet. Dessverre ingen duft (Svenskene påstår at den dufter!) og ingen gjenblomstring (Svenskene påstår at den kan gjenblomstre noe!), men en meget verdifull rose pga hardførhet og nøysomhet.

Finlands vita ros, Rosa pimpinellifolia plena. En finsk tøffing av ukjent opprinnelse med vakre, halvfylte, hvite roser med deilig duft. Ca 1-2m høy og meget tornerik som gjør den egnet til en god og ugjennomtrengelig hekk. Tåler skrinn jord og lite "mat". Blomster tidlig og ca 3-4 uker med overveldende blomstring.

Namdalsrose, Rosa pimpinellifolia. En av de få gule historiske rosene som har "slått seg ned i Norge" (Namdalen). Rosen har sikkert et annet navn, men vi liker dette navnet! Blomstrer tidlig og overveldende i ca 3-4 uker, er hardfør og nøysom. Fylte, middelstore blomster med duft.

Aïcha, Rosa pimpinellifolia. En vakker, gul enkel rose med god duft og noe gjenblomstring. Utbredt vekst og kan bli ca 2 meter høy og bred. Meget verdifull som parkrose, da den sjelden får sykdom. Trenger god plass. Vokser best og er mest herdig på egen rot og er lett å stiklingsformere.

Andre sorter i denne "tøffe" gruppen er, Rosa pendulina, fiolettrosa, enkle blomster, Rosa rupincola ’Fish’, hvitgule, enkle blomster med duft, "Lirose", enkle hvite blomster med duft, Moje Hammarberg og lignende rugosasorter.

De historiske rosene.

Det finnes bare ca 200 arter (Villroser) i verden. Det er disse som er opphavet til det sortimentet vi har i dag. Inntil siste delen av 1800 tallet, så oppsto nye sorter mer vilkårlig og spontant. De beste ble tatt vare på. Alle roser og grupper av roser før 1867, kalles "historiske roser". I 1867 kom den første stilkrosen ’La France’. Ca 100 år før hadde Linné hentet remonterende (Gjenblomstrende) roser fra Kina og det fjerne Østen. Det tok likevel lang tid før kryssing av disse rosene med de "Europeiske rosene" (som sjelden remonterte) førte til et større sortiment. I dag er det anslått at vi har registrert ca 25.000 sorter roser. Noe for enhver smak. Historiske roser har ofte fin duft og tilpasser seg klima bedre fordi de som sagt ikke gjenblomstrer.

Slike eksempler er ’Minette’ en liten albarose (kvitrose) , ca 1m høy, med duftende lysrosa, fylte blomster og Rosa x gallica ’Splendens’ (Frankfurt) med enkle til halvfylte røde blomster og fine nyper. De har stått i de fleste hager i Norden i fra 1800 tallet. Disse selges sjelden, men siden de vokser på egen rot, så spres de ofte med rotskudd. Et annet eksempel er ’Hurdalsrosen’, stor, hardfør og blomsterrik albarose med fylte rosa blomster, dessverre uten duft. Den er i salg.

Remonterende historiske roser er det ikke mange av. Den mest kjente er portlandrosen ’Rose de Resht’, (H6) funnet i en persisk by med samme navn for flere hundre år siden. Den har fylte karmosinrøde blomster med herlig duft, markert grønnfarge på bladene. Blir ca 70-100 cm høy hos oss og blomstrer hele sommeren. Passer meget bra til en lav duftende rosehekk.

Andre roser i denne kategorien (ca samme høyde og remontering) er ’Jacques Cartier’ og ’Comte de Chambord’, begge med store, fylte duftende blomster i rosa og rimelig hardføre (H5). Det finnes også noen "moseroser" som remonterer. ’Alfred de Dalmas’, kremrosa, halvfylte blomster. Ikke altfor hardfør men kan plantes i krukke, da den har en lav vekst. (Moseroser er en sport av Rosa x centifolia, hundrebladsrosen, Alle sortene har kjertelhår på stilk og begerblad som ser ut som mose og lukter kvae.)

Ellers har vi mange fine røde og rosa roser i gruppen Rosa gallica, alle blir ca 120 cm og er hardføre og sykdomisfrie. Jeg kan nevne ’Tuscany’, purpurrød, ’Charles de Mills’, karmosinrosa, ’Officinalis’ (Apotekerrosen), enkel, rød, ’Rosa Mundi’, halvfylt, stripete rosa/rød, (kalles polkagris i Sverige) og ’Complicata’ med stor enkel mørkrosa blomst.

Prestegårdsroser er et lite presist begrep i den norske roseverden. Det er kvitrosene som er sterkest representert her. De er nesten alle hardføre til H6. Rosa x alba ’Suaveolens’ (kystkvitrose) er den mest kjente og er den som blomster best i fuktige og kalde somre sammen med ’Celestfial’. Den første er hvit og den andre er rosa. Kan bli store busker på ca 2m, meget blomsterrike og med en vidunderlig duft.

Andre i denne kategorien er ’Dronningen av Danmark’ og ’Madame Plantier’, med henholdsvis lys rosa og hvit blomsterfarge. Begge kan anbefales. ’Maidens Blush’ som synes å være vanlig handelsvare, har ofte problemer ned blomstringen i fuktig sommervær.

Bourbongruppen ble til på øya ’Il de Bourbon’ rundt 1817 ved en tilfeldighet. Mellom to hekker av roser, den ene kinesisk og den andre en gjenblomstrende damaskrose så kom det frøplanter med andre egenskaper enn det de to "foreldrene" hadde. De ble sendt til Lyon i Frankrike og her oppsto bl.a. ’Louise Odier’ med remonterende fylte, rosa blomster på en busk som også kan brukes til klatrerose, da den kan bli over 2m. Det fortelles at det var Sigrid Undset sin yndlingsrose på Lillehammer. Hardførheten varierer sterkt i denne gruppen fra den lille vakre og duftende rosen ’Souvenir de Malmaison’ med kremfargede, stor fylte blomster (kan plantes i urne og tas inn på vinteren) og til ’Great Western’ med store fylte, karmosinrøde blomster med sterk duft. Den kan greie seg i H6, men blomstrer bare engang på sommeren.

Det er mye å velge i når det gjelder roser, selv i klimasoner opp til H6. En kan også selvfølgelig (og bør forsøke) å velge mindre vintersterke sorter. Med litt dekking som kan anbefales på stilkroser, klaseroser og markdekkere, er utvalget stort. Det vil føre for langt å gå inn på alle de nye sortene som føres i distriktet, men planteutsalg som Nypan i Leinstrand, Gynnilds Gartneri, Stiklestad, Ladesletta Gartneri, Lade og Staupslia Hagesenter i Levanger, har et stort utvalg av egnede roser og mye lokal fagkunnskap. For de som bor litt lenger nord er Sømna Planteskole, Vik i Helgeland stedet.

Ellers finnes det i dag mange planteskoler som ligger på internett. Søk hos Norsk Roseforening http://home.telia.no/norskrose/nrf/index.htm eller meld deg inn i Roseforeningen. Gjennom NRF finner du alt av interesse når det gjelder roser og god roselitteratur. Foreningens sortsliste er en meget god start. Din lokale kontakt er Einar Skjetnemark, RIL, Staupslia 41 7600 Levanger, tlf: 74086145.

 Ha en fin sommer sammen med "blomstens dronning", rosen.