VINTERSTERKE ROSER FRA KANADA
Dette er en artikkel som har stått i Rosebladet, medlemsbladet til Norsk Roseforening
og er et utdrag av den kandiske publikasjonen

"Winter-hardy roses from Agriculture Canada"
(Agriculture Canada Publication 1891/E)

Av  Rein Lae Solberg  (ettertrykk forbudt)

I forordet står det at hensikten med dette kanadiske foredlingsprogrammet for roser er å kombinere følgende faktorer.

· vinterherdighet
· gjenblomstring
· motstand mot viktige sykdommer
· lettvint formering på egen rot

Publikasjonen presenterer 16 kultivarer i Explorer serien, 9 kultivarer i Parkland serien og 2 andre uensartede kultivarer utviklet i programmet.

 

Introduksjonen forteller at alle sortene som er beskrevet er valgt på grunn av vinterherdighet, gjenblomstring og motstand mot meldugg og svartflekk. Andre vektlagte faktorer er god vekst og ytelse på eget rotsystem, og at de er lette å stiklingsformere.

Det er viktig å bruke planter på egen rot, hevder de, i regioner som erfarer ekstreme kalde vintre fordi okulerte (podede) planter kan bli drept ved podestedet av sterk kulde. I tillegg hvis planten blir skadet i podestedet kan rotstokken ta over og utvikle seg på bekostning av den podede sorten. Selv om kultivarer på egen rot også kan miste greiner i harde vintre med lite snø, så er de istand til å produsere nok ny vekst fra rota eller fra de lavere greinene til å gi god blomstring på sommeren.

Vinterherdigheten er rangert i henhold til "Agriculture Canada plant hardiness zones" (side 35 i heftet). (Disse sonene er ukjente for oss. red.)

Explorer rosene kan deles inn i 3 typer: Rosa Rugosa Thun. hybrider, busk og klatre-søyle. R. kordesii Wulf, en art, ble brukt som opphav til sykdomsherdighet, vinterherdighet og klatre-egenskaper.
Andre arter så som R. laxa Retz og R. spinosissima altaica Rehd. ble også brukt som opphav for vinterherdighet ved foredling av klatreroser og den blandede buskrosegruppen i Explorer serien. Gjenblomstring og blomsterkvalitet ble inkorporert fra mere sarte stilk- og klaseroser.

 

Roser fra Explorer serien
(Beskrivelsene er noe forkortet)

Martin Frobisher (Rugosa buskrose)
Denne første Explorer-rosen ble introdusert i 1968. Den herdige velproporsjonerte rugosarosen blomstrer villig hele sommeren i Ottawa, og vokser til en høyde på 1,5 - 2m med diameter 1,5m. Barken er rødlig brun og øverste delen av greinene er torneløse. Sorten er meget resistent mot meldugg, men kan i enkelte tilfeller få noe svartflekk.
Blomstene er fylte, lysrosa (soft pink), dufter, og måler 5-6cm i størrelse. Martin Frobisher har vært testet siden 1962 i Ottawa og andre steder og tåler sone 2 (kanadisk).
Kultivaren er et resultat av en åpen pollinering av rugosahybriden "Schneezwerg".

Jens Munk (Rugosa buskrose)
Sorten ble introdusert i 1974, er meget hardfør og resistent mot svartflekk og meldugg. Den vekstkraftige, tornete busken vokser til en høyde på 1,5 - 2m, diameter 1,5m, i Ottawa.
Planten produserer duftende, mellomrosa blomster, 6-7cm store og halvfylte i juni, juli og august. Nyper og noe blomstring på høsten. Lett å stiklingsformere. Sone 2.
Foreldre er "Schneezwerg" og "Frau Dagmar Hastrup".

Henry Hudson (Rugosa buskrose)
En halvhøy busk som ble introdusert i 1976. Høyde 0.5 - 0,7m, diameter 1m. Sorten er meget hardfør og meget resistent mot meldugg og svartflekk.
Blomstene er halvfylte, hvite med rosa rødme som epleblomster og dufter. Testet fra 1973 i Kanada. Lite vinterskade i ekstrem kulde. Hardfør i sone 2.
Kultivaren er et resultat av en åpen pollinering av rugosahybriden "Schneezwerg".

David Thompson (Rugosa buskrose)
Sorten ble introdusert i 1979 og blir ca 1,2m høy og like bred i Ottawa. Meget motstandsdyktig mot svartflekk og meldugg.
Planten produserer halvfylte (25 kronblader) duftende, mellomrøde roser, 7cm i diameter. Ingen nyper. Lett å stiklingsformere. Testet rundt omkring i Kanada fra 1971 og er vinterherdig til og med sone 2.
Kultivaren er et resultat av åpen pollinering av en hybrid med foreldre "Schneezwerg" og "Frau Dagmar Hastrup".

Charles Albanel (Rugosa buskrose)
En annen hardfør sort som ble introdusert i 1982. En kraftig lav busk som passer til bunndekke, 0,5m høy og 1m bred i Ottawa. Blomstrer fritt tidlig i sesongen, noe mere sporadisk senere. Sorten er meget resistent mot meldugg og svartflekk.
De duftende, mellomrøde blomstene har ca 20 kronblader og er ca 7-9cm store. Attraktive store nyper. Lett å stiklingsformere. Testet i Kanada fra 1972 og i nordlige delen av USA fra 1980. Hardfør i sone 2.
Kultivaren er et resultat av åpen pollinering fra "Souvenir de Philemon Cochet".

John Cabot (Kordesii klatre/pilar type)
John Cabot var den første klatrerosen i Explorer serien, og ble introdusert i 1978. Planten har sterke kraftige greiner på 2,5-3m og blomstrer friskt i juni og juli, noe mere sporadisk i august og september. God resistens mot svartflekk og meldugg.
De duftende blomstene er røde, 7 cm store med ca 40 kronblader (fylte). Sorten danner lett rot ved stiklingsformering.
Sorten er blitt testet i Ottawa og andre steder i Kanada siden 1970/76. I særlige vinterharde strøk fryser den noe tilbake og kan brukes som buskrose. Hardfør i sone 3.
Kultivaren er et resultat av en kryssing mellom R. kordesii som morplante og pollen fra en krysning mellom "Masquerade" og R. laxa.

William Baffin (Kordesii klatre/pilar type)
William Baffin ble introdusert i 1983. Det er en hardfør klatrerose som blomstrer friskt og gjentagende på lange greiner, 2,5-3m i Ottawa. Sorten er meget resistent mot svartflekk og meldugg.
De røde blomstene dufter lett, er ca 6-7 cm store og har ca 20 kronblader (halvfylte). Klaser på opptil 30 blomster er ikke uvanlig. Formering ved stiklinger.
Vintertestet i Ottawa og ellers i Kanada, hardfør i sone 2b.
Sorten ble til fra åpen pollinering av en krysning fra R.kordesii og (Red Dawn x Suzanne).

Henry Kelsey (Kordesii klatre/pilar type)
Henry Kelsey som ble introdusert i 1984 er en annen vintersterk klatrerose. Den blomstrer friskt og gjentagende. Planten har en tendens til å legge de lange skuddene på 2-2,5m langs bakken. Sorten er motstandsdyktig mot svartflekk og meldugg, De røde rosene har en krydret duft, er 6-8 cm store og har 25 kronblader. danner klaser på 9-18 blomster. Lett å stiklingsformere.
Testet i Kanada siden 1972 og overlever lett i Ottawa. Hardfør i sone 3.
Den er en krysning mellom R. kordesii og en annen krysning fra Red Pinocchio, Johanna Hill og R. spinnosissima.

John Davis (Kordesii klatre/pilar type)
Sorten ble introdusert i 1986. Greinene som blir 2-2,5m i Ottawa har en tendens til vokse langs bakken. (Bør bindes opp. red) John Davis er svært vintersterk og viser stor resistens mot svartflekk og meldugg.
De rosa blomstene har en lett krydret duft, en diameter på 8-9 cm og ca 40 kronblader. Blomsten er ofte firdelt som hos noen historiske roser og klasene kan inneholde opp til 17 blomster. Lett å stiklingsformere. Testet til sone 3 i Kanada.
Sorten ble til fra åpen pollinering av en krysning fra R.kordesii og (Red Dawn x Suzanne).

Captain Samuel Holland (Kordesii klatre/pilar type)
Captain Samuel Holland ble introdusert i 1990 og er en vintersterk klatrerose med lange skudd på 1,8m som legger seg ned dersom de ikke bindes opp. I full sol blomstrer sorten friskt og vedvarende og er motstandsdyktig mot svartflekk og meldugg.
Blomsten er røde og er ca 7 cm store med 23 kronblader. Klasene inneholder fra 1 til 10 blomster. Lett å stiklingsformere. Utprøvd i 5 år i forskjellige steder i Kanada og greier seg i sone 3.
Foreldre er kryssinger fra R.kordesii, Red Dawn og Suzanne.

Louis Jolliet (Kordesii klatre/pilar type)
Kom i 1990, vinterherdig med lange greiner på 1,2m. Kontinuerlig blomstring i full sol fra juni til slutten av september. Motstandsdyktig mot stråleflekk og meldugg.
Fylte rosa blomster i klaser på 3 - 10, 7 cm i diameter og med en krydret duft.
Utprøvd til sone 3.
Foreldre er kryssinger etter R.kordesii, Red Dawn, Suzanne og Champlain.

John Franklin (Kordesii buskroser og lignende)
En kraftig og hardfør buskrose på 1,2 x 1,2m i Ottawa. Kom i 1980. Blomstrer friskt hele sommeren og er rimelig resistent mot svartflekk og meldugg.
Blomstene er røde, dufter lett, ca 6 cm store med 25 kronblader som er frynsete som nellikblomster. Klasene kan inneholde opp til 30 blomster. Lett å stiklingsformere.
Testet siden 1970, hardfør til sone 3.
Kultivaren er en krysning mellom Lilli Marleen og en krysning fra Red Pinocchio, Johanna Hill og R. spinnosissima.

Champlain (Kordesii buskroser og lignende)
Denne vintersterke rosen som kom i 1982 er kjent for sin utmerkede remontering gjennom sommeren og høsten. God resistens mot meldugg og rimelig bra mot svartflekk.
Blomstene er mørk purpur og dufter lett, 6-7 cm store med 30 kronblader. Sorten er lett å stiklingsformere. Testet siden 1974 i Kanada og nordlige del av USA. Overvintrer rimelig bra uten dekke i sone 3. Kultivaren er en kompleks hybrid, men har i tillegg til R. kordesii også en tetraploid krysning fra Max Graf. Andre foreldre er Red Dawn og Suzanne.

Alexander MacKenzie (Kordesii buskroser og lignende)
Sorten er kraftig, høy og opprett, og ble introdusert i 1985. I Ottawa har sorten en høyde på 1,5-2m og en bredde på 1,2-1,5m. Vinterherdig, remonterende og sterk mot svartflekk og meldugg.
Rosene er dyprøde, koppformede med 40-50 kronblader og sitter i klaser på 6-12 blomster. Gjennomsnittlig diameter på 6-7 cm. Sorten likner på storblomstrende roser som fylte stilkroser, men er mye mer hardfør. Lett å stiklingsformere.
Utprøvd siden 1972 til sone 3b uten dekke.
Sorten er en krysning mellom Queen Elizabeth og en vintersterk krysning fra Red Dawn og Suzanne.

Frontenac (Kordesii buskroser og lignende)
En vintersterk buskrose på ca 1 m som ble introdusert i 1992 etter 5 års testing . Sorten er meget blomsterrik og busken er helt dekket med roser i juni og den fortsetter blomstringen til september. Sterk mot meldugg og stråleflekk.
Blomstene er dyprosa, halvfylte (20 kronblader), ca 8 cm i diameter og sitter i klaser på opptil 8 blomster.
Hardfør i sone 3 uten dekke. Lett å stiklingsformere.
Foreldre er en krysning (morplanten) etter Queen Elizabeth, Arthur Bell og Von Scharnhorst og en krysning etter R. kordesii, Red Dawn og Suzanne.

Simon Fraser (Kordesii buskroser og lignende)
Introdusert i 1992. Sorten er en lav opprett busk på ca 0,6 cm som blomstrer kontinuerlig fra juni til september i full sol. Lett å stiklingsformere.
Blomstene er rosa, ca 5 cm i diameter og sitter i klaser på 1-4. De første rosene er enkle men etter hvert blir de halvfylte (ca 22 kronblader).
Foreldre er krysninger etter Bonanza, Arthur Bell, Red Dawn og Suzanne; og etter R.kordesii, Red Dawn, Suzanne og Champlain. Hardfør i sone 3.

  

Roser fra Parkland serien

Parkland rosene er utviklet fra en innfødt art prærierose; Rosa arkansana Porter, for hardførhet. Ellers er det brukt forskjellige roser, som vil fremgå av beskrivelsen av den enkelte sort.

 Morden Blush
Morden Blush, introdusert i 1988, er en hardfør lavt voksende, remonterende buskrose. Den er middels til god motstandsdyktig mot meldugg og svartflekk. Sorten er meget blomsterrik og har lengst blomstringsperiode av alle Parkland rosene. Plantene tåler høye sommertemperaturer meget bra.
Høyden er 0,5 -1 meter og sorten blomstrer fra juni til frosten kommer. Blomsterfargen varierer med temperaturen. De er lyserøde i kalt vær og elfenben til hvite i varmt vær. Blomsterknoppene er meget attraktive og kan brukes bl.a. i brudebuketter. Knoppene åpner seg til en fylt, flat blomst med de innerste kronbladene foldet innover så de ligner en knapp i midten, lik enkelte historiske roser.
Overvintrer i sone 2b og er lette å stiklingsformere.
Sorten er en kompleks hybrid. Morplante er en hybrid av Prairie Princess og Morden Amorette. Pollenplanten er en hybrid med følgende sorter innblandet: Prairie Princess, White Bouquet, Assiniboine og R. arkansana.

Morden Fireglow
Morden Fireglow, introdusert i 1989, er unik blant buskroser fordi den kombinerer hardførhet og skarlagensrøde (purpur) roser, en farge som er sjelden blant hardføre roser. Sorten remonterer.
Morden Fireglow har en opprett vekst til en høyde på 0,5 - 0,7 m, med blomsterklaser på fra 1 til 5 blomster. Blomstene er 6-8 cm i diameter med ca 28 kronblader. Moderat motstandsdyktighet mot soppsykdommer.
Plantene har overlevd vinter på vinter i sone 2b, og er lette å stiklingsformere.
Kultivaren er utviklet ved utvelgelse med grunnlag i kjemisk analyse av blomsterpigmentet. Morplante er en hybrid fra følgende roser: Prairie Princess, Morden Amorette, White Bouquet, Assiniboine og R. arkansana. Pollenplante er Morden Cardinette.

Adelaide Hoodless
Adelaide Hoodless er en usedvanlig blomsterrik, vekstkraftig sort. Sorten som ble introdusert i 1973 er navnsatt til ære for grunnleggeren av The Women's Institute som feiret 75 års jubileum.
Planten produserer store klaser, opptil 75 blomster, med 7cm, halvfylte, røde roser i juli og september. Det lønner seg å ta av gamle blomster og nyper for å styrke ny knoppsetting og blomstring. Høyden er ca 1 meter med lange buete greiner. God resistens mot meldugg, moderat mot svartflekk.
Overvintrer i sone 2 eller varmere, og er lett å stiklingsformere.
Kultivaren er en krysning mellom klaserosen Fire King og en hardfør krysning fra R. arkansana 'J.W.Fargo' x Assiniboine. Assiniboine er en hybrid fra klaserosen Donald Prior og R. arkansana.

Morden Amorette
Morden Amorette ble introdusert i 1977. Den er mer kompakt og remonterende enn de fleste buskroser. Planten blir 0,3 - 0,5 m høy og bærer karminrøde blomster, 7-8 cm i diameter, med 25-30 kronblader. De innerste kronbladene er krøllet innover og dekker sentrum. Fjerning av avblomstrede blomster fremmer ny blomstring.
Moderat resistens mot meldugg og svartflekk. Planten er hardfør i sone 3 (varmere enn sone 2) men fryser noe tilbake.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Pollensorten er den samme som for Adelaide Hoodless. Morplanten er en hybrid fra Independence og en hybrid med foreldre Donald Prior og R. arkansana.

Cuthbert Grant
Cuthbert Grant ble introdusert i 1967 og er en opprett buskrose med store fløyelsaktige, mørkerøde blomster. Sorten oppnådde "Award of Merit" i 1970 fra The Western Canadian Society for Horticulture og ble valgt til Manitoba's Centennial Rose samme året.
Rosene har sterk duft og er halvfylte, karmosinrøde og er 10 cm store. Planten produserer blomster i juni og september og blir 0,8 - 1 m høy. Utmerket resistens mot meldugg og svartflekk og overlever godt i sone 3.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Morplanten er en krysning av Crimson Glory og en krysning av Donald Prior og R. arkansana. Pollenplante er Assiniboine.

Morden Centennial
Ble introdusert i 1980. Er hardfør og blomsterrik. Remonterer bra med best blomstring i juni og august/september. Navnsatt etter byen Morden som feiret sitt hundreårsjubileum samme år.
Planten blir 0,7 -1 m høy og bærer svakt duftende, mellomrosa blomster i klaser på 1 - 3. Rosene er 7 - 8 cm i diameter og har 40 kronblader.
God resistens mot meldugg og moderat mot svartflekk. Hardfør i sone 2.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Sorten er en krysning av Prairie Princess og en hardfør krysning fremkommet fra White Bouquet, Assiniboine og R. arkansana.

Morden Cardinette
Morden Cardinette ble introdusert i 1980. Det er en dvergplante på 30 -50 cm høyde som passer som potteplante, i verandakasser og som landskapsrose. Som potteplante er den meget attraktiv på grunn av de relativt store fylte, purpurrøde blomstene, 8 cm i diameter som sitter i klaser på 2 - 8.
Moderat resistens mot meldugg og svartflekk. Hardfør i sone 3.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Sorten er en kompleks hybrid med følgende roser involvert: Prairie Princess, White Bouquet, Assiniboine, Adelaide Hoodless, Independence, Donald Prior og R. arkansana.

Morden Ruby
Sorten ble introdusert i 1977 og er hardfør med røde roser. En søster av Adelaide Hoodless. Blomstene er fylte, rubinrøde og varer lenge. Busken blir ca 1 meter høy og remonterer villig gjennom hele sesongen. Resistens mot meldugg og svartflekk er moderat til god. Hardfør i sone 2.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Samme foreldre som Adelaide Hoodless.

Winnipeg Parks
En hardfør sort introdusert i 1990 og navnsatt etter byen Winnipeg's Parkvesen som hadde hundreårsjubileum i 1993. Den kan brukes som landskapsrose eller solitærrose.
Plantene er kompakte fra 0,4 - 0,7 m i høyde og omtrent samme bredde. Blomstene er halvfylte, mellomrøde og dufter svakt. Diameter på blomsten som har 22 kronblader, er 8 cm. Klasene har fra 1 -4 blomster.
Løvverket er meget vakkert og det vakreste i Parkland serien, med flotte høstfarger.
Moderat til god resistens mot meldugg og svartflekk. Overlever i sone 2b.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Sorten er en kompleks hybrid med følgende roser: Assiniboine, Adelaide Hoodless, Cuthbert Grant, Morden Cardinette og Prairie Princess.

 

Andre hardfør roser
( beskrevet i samme publikasjon)

J.P. Connell
J.P. Connell som ble introdusert i 1987, var den første gule rosen fra Ottawa's foredlingsprogram.
Busken har kraftig opprett vekst til 1- 1,5 meter og blir 0,8 -1,2 i diameter. Den er vintersterk, med god resistens mot meldugg, men får lettere svartflekk. Planten blomstrer lite de første 2 årene, men eldre planter blomstrer kraftig i juni med noe mindre blomster resten av sesongen.
Ved utspring ligner den sitrongule blomsten et stilkrose, men viser senere støvdragerne og blekes til kremfarge. Blomstene har en diameter på 7 - 9 cm, sitter enkeltvis eller i klaser på 3 - 8.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Overvintrer uten dekke i sone 3 (snødekke).
Sorten er en krysning av klaserosen Arthur Bell og en åpen pollinert krysning av den hardføre buskrosen Von Scharnhorst.

Prairie Joy
Introdusert i 1990 som første hekkrose fra Morden. Best brukt som hekkrose for å skille områder i et landskap. Egenskaper som tett vekst, godt bladverk og utmerket resistens mot sykdommer er kjennetegnet for en god hekkrose som Prairie Joy.
Plantene blir 1 - 1,5 m høye og omtrent like brede. Lange buete grener.
Blomstene er fylte (40 kronblader), mellomrosa, 7 cm i diameter og sitter i klaser på 1 - 6. Blomstrer best i juni og noe mere sparsomt resten av sesongen.
Motstandsdyktighet mot soppsykdommer er utmerket og den tåler sone 2.
Sorten er lett å stiklingsformere.
Prairie Joy er en krysning av Prairie Princess og Morden Cardinette.

Hardføre kanadiske roser er ukjente for de fleste i Norge, men er meget interessante for oss. Nettopp fordi de er utviklet til å tåle harde vintre.

Artikkelen er gjengitt her med tillatelse av  ©Campbell G. Davidson.

Explorer Series:
Claude Richer and Neville P. Arnold
L'Assomption Research Farm
Horticulture Research and Developement Centre
Research Branch
430, Gouin Boulevard
Saint-Jean-sur-Richelieu, Québec
J3B 3E6
Canada
Parkland Series:
Campbell G. Davidson
Morden Research Centre
Research Branch
Unit 100-101
Route 100
Morden, Manitoba
R6M 1Y5
Canada