NOEN GODE ROSER TIL HEKK.
av Rein Lae Solberg  Artikkelen har stått i Rosebladet i 2000 (medlemsblad for Norsk Roseforening)  Ettertrykk forbudt

De fleste har liten eller ingen erfaringer med å plante roser som hekk. Det finnes mange andre planter som markedsføres og er spesielt egnet til hekk. Men hvorfor ikke heller bruke roser til hekk? Jeg skal fortelle litt om mine erfaringer.

De fleste forbinder ofte en rosehekk med Rosa rugosa. Den brukes mye i offentlige anlegg, ved veikanter og lignende. I private hager er det mer sjelden med rosehekker, men de som besøker rosehaver i inn- og utland kan få noen skikkelige a-ha opplevelser. Jeg husker den dag i dag en hekk med Nevada som jeg så i Sverige i 1987. Jeg tror det var Norrviken Trädgårder. Den gjorde et varig inntrykk fordi den var i sitt beste stadium, med et uttall av store hvite blomster på de store og imponerende plantene. Senere har "Nevadahekken" i Freiaparken forsterket bildet av at roser kan egne seg til hekk. I Valbyparken, København, i 1984 så jeg for første gang rosen Bonica 82 (meidomonac) plantet sammen i et langt bed, ca 1,5 meter bredt og noen titalls meter langt (så vidt jeg husker).

Et fantastisk syn som gjorde inntrykk på meg. Kan det kalles en hekk bare en planter samme sort roser i et langt bed? Sannsynligvis ikke, fordi kravene til en hekk er noe annerledes. Men mange roser av samme sort i blomst, enten det være seg hekk eller bed, gir alltid et sterkt inntrykk.

Noen ganger får jeg spørsmål om det går an å plante flere sorter roser i samme hekk. Alt går an i rosenes verden, men jeg mener at effekten blir flottere og bedre med bare en sort. En unngår også forskjellig vekstform og forskjellig blomstringstid i samme hekken.

En hekk bør ha den funksjon at den skiller mellom to områder. For eksempel at den danner en ramme om et tun, skiller mot utmark/vei eller skiller to nabotomter (haver). Hekken kan ha den funksjon at den skal hindre gjennomgang og innsyn, og/eller skal være til pryd for begge haver. Dette skiller hekken fra bedet.

Hardføre og ugjennomtrengelige hekker.

Store planter med mange torner egner seg godt. Mindre planter på ca 1meter kan også gå an. Foruten Nevada og Rosa rugosa som allerede er nevnt, så er det spesielt Rosa pimpinellifolia og Rosa rubiginosa som kan egne seg til et slikt formål.

"Finlands Vita Ros"(H7) som er temmelig lik Rosa pimpinellifolia plena (antagelig samme rose) er hardfør, har god duft og et uttall av skarpe torner. På Solli Brug på grensen mellom Sarpsborg og Råde i Østfold, er det plantet en slik hekk rundt en del av tunet. Når den blomstrer i slutten av juni er den et overdådig syn med sine hvite, fylte og velduftende blomster. Når den er avblomstret etter en 3-4 uker så er bladveket grønt og friskt, så kommer det ofte et fåtall av nyper som er svarte og en fin høstfarge før bladene faller. Da kommer tornene riktig til sin rett og gir et kraftig signal om å gå utenom.

Andre roser i gruppen som egner seg godt til hekk er ’Poppius’(H7), ca 1,5meter høy med rosa blomster, ’Lirose’(H6), ca 2 meter med enkle kremhvite blomster, "Totenvikrose"(H6), hvit fylt med god duft, ca 1,5 meter, "Namdalsrose"(H6), gule fylte blomster, duft, ca 1 meter. En annen sort med gule halvfylte blomster er ’Maigold’(H4). Den kan bli over 1,5-2 meter under gode forhold, men er den minst herdige. Stort sett kan alle sorter i denne gruppen brukes til hekk.

Den som best oppfyller kravene til gjenblomstring, duft, hardførhet og ugjennomtrengelighet, er ’Stanwell Perpetual’(H5). Den blir ca 1-1,5m høy og like bred, har duftende lysrosa, fylte blomster (noe større enn de andre sortene) og gjenblomstrer noe utover sensommeren. Den kan også anbefales til hekk mot naboen. Den gule ’Aïcha’(H6) har en svært utbredt og åpen vekst slik at den trenger god plass dersom den skal brukes til hekk.

Mange av pimpinellesortene får ofte et snev av noe som ligner på svartflekk (svarte flekker på bladene som om noen hadde spyttet snus på dem), men de reagerer ofte bra på litt sprøyting eller en kan bare la det være slik. Ikke særlig skjemmende etter min mening.

Eplerosene er godt egnet til hekk. Spesielt er arten Rosa rubiginosa (H7) den beste etter min mening. Den kan bli over 2 meter høy. Blomsten ligner på nyperosens (Rosa canina) og står bare kort tid. Men busken produserer flotte nyper med rødlig farge. De beste egenskapene ved en slik hekk er at den er praktisk talt ugjennomtrengelig og at de grønne bladene dufter av epler hele sommeren igjennom. Det er ganske herlig å spasere langs en slik hekk med epleduft. Arten har kraftige krokete torner blir lite angrepet av sykdom. Veksten er tett og danner et ugjennomtrengelig kratt. Hekken kan formklippes. En annen god hekkroser i denne gruppen er ,Magnifica’(H6) med en enorm blomstring og epleduft av bladene. Den vokser mer utover og kan bli 1,5 meter høy. Kan brukes til klimasone H6. Andre epleroser kan også brukes til hekk, men er ofte mindre hardføre. Det er etter min mening et krav at de rosene du planter til hekk greier seg uten vinterdekking.

Rugosahybridene er ikke alltid like hardføre som opphavet. Ellers egner de seg godt til hekk. En nyere sort som jeg har plantet som hekk mot naboen er ’Hansaland’ (H5?), knallrød og remonterende. Foreløpig er hekken bare ca 60 cm høy og litt glissen, men den har ikke frosset ned første vinteren. ’Fru Dagmar Hastrup’(H6) er godt egnet for hardføre strøk og produserer en enorm mengde med nyper som er meget dekorative. Blir ca 1 meter høy. Jeg kan helst anbefale en av mine yndlingsroser ’Thérèse Bugnet’(H6) til hekk. Sorten blir ofte ca 2 meter eller noe mindre og har en opprett stiv vekst. Blomstene er rosa, store og fylte til halvfylte med god duft. Remonterer rimelig bra utover hele sensommeren . Bladverket er friskt og spisst med tydelig rugosarynker. Den kaster ofte bladene tidlig og viser da frem fine røde greiner på vinteren. ’Moje Hammarberg’(H6) er en annen god rugosasort til en duftende rosehekk. De vanligste rugosahybridene til hekk er i dag ’F.J. Grootendorst’ og ’Pink Grootendorst’, ofte kalt "nellikroser". De er hardføre (H6), men får ikke nyper og har ingen duft. Det finnes også en hvit sort, ’White Grootendorst’.

Andre roser til hekk.

Jeg har ingen erfaring med kanadiske roser til hekk. Men selve vekstformen, (jfr ’Jens Munk’) på de sortene med rugosaopphav burde kunne gå fint til hekk. Austinroser har etter min mening en vekstform som i mange tilfeller egner seg dårlig til hekk, og er bedre til samplantinger med andre Austinroser, stauder, urter, etc.

Mange av de nyere moschatahybridene fra bl.a. Ilsink og Lens i Belgia har en enorm blomstermengde med enkle blomster og skulle egne seg bra til lavere utbredte hekker. ’Rosy Cushion’(H4) er en slik sort. Den har i flere år utmerket seg i Tomb Rosehage med størst blomstermengde. De enkle blomstene er usedvanlige vakre.

Til slutt må jeg nevne 2 sorter som jeg har god erfaring med. ’Rose de Resht’(H6) er en eldgammel portlandrose (eller rosa damascena bifera) som stadig beviser sin eksistens. Den kan bli fra 0,5 –1,5m høy, avhengig av vekstforhold og klima. Mørke karmosinrøde roser med herlig duft, remontering og friskt grønt bladverk gjør denne rosen til en vinner som hekkrose.

Den endre er nitidarosen Darts ’Defender’(H6- H7). En kraftig og robust sort med duftende karmosinrosa blomster, noe gjenblomstring, flotte nyper og en usedvanlig flott høstfarge på løvet. Den kan bli godt over meteren og har en utbredt, dekkende vekst. Trenger stor bredde på hekken og har torner som avskrekker de fleste. Frisk og hardfør.

Det finnes mange andre sorter som egner seg. Mitt råd er å plante en hekk som tåler vinteren uten dekke og som har egenskaper som du ønsker en hekk skal ha. En hekk er ikke et blomsterbed med roser. Hekken skal ha en funksjon utover det å være en god rose. Jeg tror du forstår.